Hei igjen.
Her følger noen refleksjoner over året som
var og ikke minst året som kommer.
I oppstart av denne bloggen skrev jeg at jeg i 2015 hadde bestemt meg for å være modig. I tilbakeblikk kjenner
jeg meg ganske fornøyd med den bestemmelsen. Jeg synes jeg har vært modig! på mange ulike arena og måter. Jeg har fått nytt sted å male. Noe som har vært så fantastisk! Jeg har utfordret meg mentalt og fysisk
til å utrette ting som jeg til tider tvilte på om jeg kunne klare å gjennomføre. Og jeg har hatt utstilling - som har vært en fantastisk opplevelse!
Nå i starten av dette året er jeg blitt minnet om det å være takknemlig. I den forbindelse har jeg stilt meg spørsmålet med hvem som nok har hatt størst innvirkning på livet mitt. Og i alvoret
av dette spørsmålet har jeg funnet selvfølgelig flere personer, mine barn, min ektemann, gode venner, tidligere kollega osv. Men min tanke trekkes allikevel til noen personer som er helt spesielle: Min nærmeste familie.
Min far, mor, min søster og min bror. De jeg har vokst opp med og som fulgte meg de første årene av mitt liv og videre i livets med og mot ganger.
I startet av 2016 ønsker jeg å gi min hyllest til min familie! De er ikke perfekte. Ikke er de berømt eller har utført store bragder for konge og fedreland.. Nei, men de har utgjort en forskjell i mitt liv og i mine barns
liv. Det er jo ikke de store tingene som teller, men de små. SÅ HER KOMMER MIN HYLLEST:
Først ønsker jeg å hylle min mor. Hun
som bar meg fram her i verden. Jeg vil takke deg mor for alt du har lagt ned i livet mitt og alt du har lært meg. Når jeg ser tilbake, står din oppofrelse fram. Gang på gang har du strukket deg for å gi meg det jeg har hatt
behov for eller ønsket. Du har stilt opp og gitt, selv når du ikke har hatt noe særlig å gå på. Du har villig delt av dine minner fra tidligere slekter og familie, du har delt din kunnskap om alt fra barneoppdragelse,
feber/barnesykdom, matlaging og klesvask.. alt smått og hverdagslig, men i situasjonen gull verd for meg. Du har hatt tro på meg, selv om du ikke har forstått eller at jeg har gjort ting annerledes enn du ville tenkt. "Få er som far..
Ingen er som mor" står det på en tallerken som henger på hytta.. Det er sant! Det kjentes sterkt når du nå i høst havnet inn på sykehus og tanken på å miste deg plutselig slo inn.. Takk mor for du er den
du er! og Takk for alt du har gitt. Du verdsettes umåtelig! Jeg er glad i deg,
Så vil jeg hylle min far. Et kjent og kjært navn i byen(hvis
du er generasjonen 50+...) De aller fleste på min alder husker Øglændsvinduene i Langgata og åpningen av juleutstillingen der. Du var i front sammen med resten av dekoratørene i Øglænd. Her er mye nostalgi.. Men
det var bare toppen av isfjellet. Vi som vokste opp i hjemmet ser vel i dag at vi ikke har hatt en helt lik oppvekst som de fleste andre.. Hos oss skjedde det ting som for oss var normalt, men som for andre nok var mer spesielt. Dette har preget
meg og formet meg mer enn jeg kanskje har trodd. Jeg ønsker å takke deg far, for at du tidlig dro meg (og mine søsken) med på prosjektene dine. Takk for at du hadde så tro på meg at jeg fikk oppgaver og ansvar og fikk
lov å jobbe fram og skape ting. Gjennom deg har jeg lært å arbeide. Jeg har lært tålmodighet og nøyen het. Videre har jeg lært å tenke utenfor boksen og se mulighetene som ligger i omgivelsene. Jeg har vitnet
deg flytte på stokker og steiner med kun få redskaper. Jeg har sett og vært med på å skape store kulisser og samarbeide med å bære og lirke disse i tålmodighet på plass. Jeg har lært å gå
i takt og at alt som må gjøres må følge den rette rutinen. Jeg har fått sett tegninger bli til utstillingsvinduer som vinner priser. Jeg har lært å bruke alle slags verktøy og materialer. Og dette er jeg så
takknemlig for!!
Videre så har jeg gang på gang blitt berørt av den medynk og omsorg som du har. Hvordan du gang på gang har handlet
for å gjøre livet litt lettere for andre mennesker. Jeg er takknemlig for å få vokse opp med en gavmild far som i det stille og ofte skjulte har gitt og hjulpet mennesker i nød og mangler. Du har sett forbi det ytre og sett
muligheter og potensiale i mennesker. Det har vært og er et eksempel og noe som jeg er stolt av å slekte på! Takk far! Jeg er utrolig stolt og glad i deg!
Så til min broder. I barndom/ungdom var det stas å ha deg som bror. Du var populær og godt likt, og jeg .. kanskje mer nerd og utenfor. Det gjorde liksom litt forskjell å ha deg som bror. I voksen alder har du gang på gang
har du ivaretatt vår historie og slekts-verdier. Du har dokumenter og fotografert til glede for meg og flere i familien. Dere har et åpent hjem for «en kopp kaffe og en drøs». Det som allikevel står fram for meg som uselvisk
handling var når du og din kone åpnet hjemmet ditt og familien din for meg og mine - når vi i skilsmissen (i en overgang) var "husløse" og livet virkelig røynet på. Det å få bo på loftet hos
deg og dine var en trygg havn som gav meg styrken og motet til å gå framtiden i møte med hevet hode. Takk!
Kjære lillesøster.
Du er min søster og et forbilde. Du vært et eksempel for meg i det å tenke og handle. Du bestemmer deg og utfører. Det viser styrke og mot! Jeg blir inspirert av din kreativitet og skaper evne. Du har et humør og en stå-på
vilje som smitter og det er godt å komme hjem til deg og dine og bare være. I huset og hjemmet ditt er det en godt atmosfære og optimisme og mye humor. Og den smittende latteren din! Videre har du og ektemannen vist umåtelig gavmildhet
og praktisk hjelp! Noe som aldri vil glemmes. Takk, kjære søster!
Jeg vet at dette er en annerledes måte å hylle noen. Jeg kunne
jo bare sagt det til familien min istedenfor å skrive det ned.. Men det er noe med det som står skrevet! Det står liksom fast for alltid. Og jeg ønsker folk som leser det jeg skriver, skal få mulighet
til å lese om hvor flotte mennesker min familie er! De er eksempler - ikke perfekte - men gode eksempler for de viktige tingene i livet i sin alminnelighet, og det kan inspirere andre også i å tale vel om sine!
Anyway: Godt nyttår til alle og la 2016 bli et takknemlig år!
Klm Helèn